Spam

Mange tenker seg nøye om..

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,4597:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:85702::1:5569:1:::0:0

Fortsatt lar over halvparten av jentene være å vaksinere seg. Det kan være at meldingene om bivirkninger, og debatten som går har skremt noen.

Det blir spennende å følge med og se hvordan statistikken ser ut senere.

Nå kan du melde bivirkninger selv!

Denne brosjyren http://www.slv.no/upload/136837/DuKanMeldeSelv_trykk_WEB.pdf forteller deg om hvordan du går fram for å melde fra om bivirkninger.
Vær oppmerksom på at dersom du bruker denne form for innmelding, så blir den ikke fulgt opp mot deg. Du får ingen personlig tilbakemelding. Dersom du ønsker å gå videre med saken, må du bruke innmeldingsnummeret og ta dette med til din fastlege.

Viktig! Antall alvorlige bivirkninger øker kraftig!

I USA har de vaksinert ungjenter i en lang periode nå, og det ser ut til at vaksinen er overrepresentert i antall bivirkninger innmeldt til VAERS.  Produsenten har hittil valgt å ikke kommentere tallene offentlig.

Har du fått brev fra Folkehelseinstituttet?

I disse dager har FHI (Folkehelseinstituttet) sendt ut en glanset og fin folder til alle landets 7.klasse jenter. Er du en av dem? Da synes du sikkert det ser flott ut… Tenk, en vaksine mot kreft!! Utrolig!
Dessverre er utrolig nettopp det ordet du bør ha i bakhodet. Når noe er “for godt til å være sant” så er det nesten alltid tilfelle. HPV-vaksinen er IKKE en vaksine mot kreft. Den er en vaksine som er ment å beskytte mot de HP-virus som mistenkes for å forårsake forstadier til kreft. Noen full beskyttelse gir den ikke. Det er også slik at produsenten ikke aner om vaksinen i seg selv er kreftfremkallende. Det har de ikke forsket på.

Norske myndigheter betaler denne første runden med vaksinering. Man vet ikke hvor lenge vaksinen vil ha effekt, men det er målt antistoffer i blodet til forsøkspersoner etter 7 år. FHI har svart, på direkte spørsmål, at dersom det er aktuelt med booster-dose, må myndighetene se på om man kan sette av midler over statsbudsjettet til dette også. Dersom det slår feil, må dere selv dekke booster-dosen.

Gardasil mistenkes for å være årsak til flere dødsfall, lammelser (Guillian Barre syndrom), og en rekke andre, alvorlige bivirkninger. Hittil er det ikke bevist at vaksinen er årsaken, men sammenfall i tid gjør at man er ganske sikker. Tar du sjansen? Be i alle fall helsesøster svare deg ærlig på om hun ville vaksinert sitt eget barn! Les innholdsfortegnelsen! Vaksinen inneholder blant annet Aluminium. Dette metallet forblir i kroppen, og er mistenkt for å være medvirkende årsak til oppblomstring av bl.a. Alzheimer.

Jeg håper du leser gjennom stoffet du finner her på sidene, og tenker deg grundig og nøye om før du tar en beslutning!

HPV-vaksine – naivt og velment?

Klippet fra Tidsskrift for Den Norske Legeforening:

http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1809620
N.Høstmælingen

Legemiddelfirmaenes inntekter følger av salgsvolum. De store volumene oppnås når vaksinene tas inn i offentlige vaksineprogrammer. For å nå dit kreves påvirkning av offentlige beslutningstakere. Slik påvirkning kan for eksempel skje gjennom å etablere «folkebevegelser» (som grupper på Facebook), skrive leserinnlegg i lokalpressen, kontakte helseinteresserte politikere og påvirke faggrupper som jordmødre, helsesøstre og ulike medisinske retninger. Avgjørende er det å formulere treffende budskap, for eksempel at vaksinen er viktig for kvinnehelse, bidrar til likhet i helsetilbudet, beskytter våre unge jenter eller er viktig i et globalt perspektiv. Alle disse virkemidlene er benyttet i forhold til HPV-vaksinen.

Ulovlig er på ingen måte denne påvirkningen, men det er kanskje ikke alle beslutningstakere som er like bevisst de sterke næringsinteressene og den brede virkemiddelbruken. Åpenhet er ikke denne bransjens sterke side.”

“Om denne vaksinen virker eller ei, vet vi først om 20–30 år. I mellomtiden stilles norske jenter til rådighet for et storstilt kommersielt forsøksprosjekt for en vaksine man ikke vet effekten av og heller ikke vet hvor mye vil koste.

Naivt og velment? Eller kanskje ingen av delene?”

Fra Den Norske Legeforeningens tidsskrift

Drømmevaksine eller fortsatt en drøm?

Av Charlotte Haug

http://www.tidsskriftet.no/index.php?vp_SEKS_ID=1531032

Produsenter av HPV-vaksiner vil tjene store penger hvis Norge og andre land går inn for å vaksinere alle jenter. Hvorfor har helsemyndighetene slikt hastverk?

Tenk om noen oppfant en vaksine som kunne gis til barn, en som var ufarlig og som effektivt kunne hindre utviklingen av kreft og andre alvorlige sykdommer mange tiår senere! Da kunne vi virkelig leve lykkelig alle våre dager: Vi ville slippe å ta forholdsregler og bekymre oss om for tidlig død, leger ville få en enklere jobb og helsepolitikere ville få mindre press fra fortvilte pasienter og pågående lobbyister. Etterspørselen etter en slik vaksine ville være enorm (alle ville ønske den) og prisen kunne settes høyt – særlig hvis staten eller forsikringsselskaper betalte. Det er ikke underlig at jakten på en slik drømmevaksine får oppmerksomhet og investorpenger.

Er Gardasil, vaksinen mot humant papillomvirus (HPV), en drøm som har gått i oppfyllelse ? Teoretisk sett ville en effektiv vaksine mot HPV-infeksjon kunne beskytte mot kreft: Det kan påvises HPV i nesten all livmorhalskreft, og alt tyder på at det er en årsakssammenheng mellom HPV-infeksjon og kreft . Det finnes over 100 ulike HPV-varianter, 15 av dem er til nå påvist i livmorhalskreft, men den aktuelle vaksinen virker bare på de to hyppigst forekommende variantene.

HPV-infeksjon er svært utbredt og den vanligste av de seksuelt overførte infeksjonene . Om lag 20 % av befolkningen er til enhver tid infisert, og 70 % vil bli infisert en eller flere ganger i løpet av livet. Viruset er ufarlig for de aller fleste. Mer enn 90 % av dem som smittes, blir kvitt infeksjonen i løpet av noen måneder. Og selv blant de 10 % som får en vedvarende infeksjon, er det bare en brøkdel som utvikler celleforandringer og senere kreft. De aller fleste som utvikler livmorhalskreft, har hatt vedvarende HPV-infeksjon og celleforandringer, men det er ikke kjent hva som er årsaken til at noen få, men ikke alle, med slike symptomer utvikler kreft . Dermed er det heller ikke åpenbart hvordan en vaksine mot noen av HPV-variantene vil påvirke kreftforekomsten. Men at det vil skje, er overveiende sannsynlig.

Kunnskapssenteret har i to rapporter undersøkt effekt av og kostnadseffektivitet ved de kommersielle vaksinene . Folkehelseinstituttet bygde videre på disse , og nylig konkluderte de med å anbefale at HPV-vaksine innføres som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Men det er noe som skurrer når man studerer grunnlaget for anbefalingene.

For å finne ut om en vaksine (eller et medikament) gir lavere forekomst av kreft, burde man ideelt sett undersøke effekten gjennom en kontrollert, prospektiv studie der man vaksinerte en gruppe og lot være å vaksinere en kontrollgruppe. Det er slik dokumentasjon som vanligvis kreves – ikke minst av Kunnskapssenteret – for å anbefale at man tar i bruk et medikament. Noen slik studie er ikke utført for HPV-vaksinen, og er heller ikke planlagt. Det tar flere tiår fra vaksinen blir gitt til man får svar på om den reduserer forekomsten av kreft, så slike studier har man ikke lagt opp til.

I stedet har vaksineprodusentene undersøkt effekten på såkalte surrogatendepunkter, i dette tilfellet immunrespons (altså antistoffdanning), vedvarende HPV-infeksjoner og ulike grader av celleforandringer. Siden de få publiserte studiene på dette feltet har relativt kort oppfølgingstid og man ikke har sikker kunnskap om sammenhengen mellom korttidseffekt på surrogatmarkørene og langtidseffekt av vaksinen, er det vanskelig å trekke bastante konklusjoner.

Når man ikke har mulighet til å måle effekten av et tiltak direkte gjennom en kontrollert, prospektiv undersøkelse, er alternativet å konstruere en mest mulig realistisk modell av sykdomsforløpet og beregne virkningen av et tiltak (f.eks. vaksine) ved å gjøre endringer i modellen. Det er dette som gjøres i såkalte kostnad-effekt-analyser, f.eks. den Kunnskapssenteret har gjort for HPV-vaksinen . Det er komplisert å konstruere slike modeller og de er enkle å manipulere ved små endringer i forutsetningene som legges inn. Derfor er det avgjørende at oppbygningen av modellen er helt klar og de nøyaktige forutsetningene eksplisitte for den som skal vurdere analysen. Slik er dessverre ikke Kunnskapssenterets analyse. Man har i stedet valgt å henvise til og basere seg på en teoretisk modell utviklet av Geoff Garnett og medarbeidere (med støtte fra Merck) og en modell utviklet av Elamin Elbasha og medarbeidere (alle ansatt i Merck) . Det er såpass mange uklarheter og usikre forutsetninger at det er vanskelig å se hvordan man så entydig har kunnet konkludere at vaksinen er kostnadseffektiv.

Det er lett å forstå at produsenten av Gardasil presser på for å få vaksinen markedsført og fortrinnsvis anbefalt som en del av et mer eller mindre obligatorisk (og dermed tredjepartsfinansiert) del av et vaksineprogram. Med en pris på 360 dollar i USA og en endosepris på kr 1259,40 i Norge (det må gis tre doser ved null, en og seks måneder), trenger man ingen avansert kalkulator for å regne ut den økonomiske gevinsten for firmaet hvis vaksinen skal gis til alle 12-åringer og tilbys til kvinner opp til 26 års alder.

Helsegevinsten er foreløpig ikke like åpenbar. To store studier nylig publisert i New England Journal of Medicine viste f.eks. at effekten, selv på surrogatmarkørene, ikke var fullt så overbevisende som tidligere antatt . På lederplass ble det påpekt at selv om vaksinen virker lovende, er det en rekke spørsmål som må undersøkes nærmere før det er grunnlag for å anbefale den på bred basis . Det gjelder både langtidsvirkninger og eventuelle bivirkninger, hvor lenge vaksinen har effekt og ikke minst om vaksine mot to HPV-varianter vil føre til at andre høyrisikovarianter overtar. Helseeffekten av vaksinen er også avhengig av at den ikke fører til økt risikoatferd – enten ved mer ubeskyttet sex eller ved at man unnlater å delta i screeningprogrammet. En slik atferdsendring er ikke usannsynlig. Det nærliggende ville være å skaffe mer og bedre dokumentasjon – gjerne ved å gjøre studier i Norge – før man satte i gang med vaksinering av alle og dermed mister muligheten til å sammenlikne med en kontrollgruppe.

Litteraturlisten finnes i lederen på www.tidsskriftet.no

Litteratur
1. Folkehelseinstituttet anbefaler HPV-vaksinen innført i vaksinasjonsprogrammet. http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5669&MainLeft_5669=5544:61075::0:5667:1:::0
:0
(8.5.2007).
2. Vaksiner mot humant papillomavirus (HPV). Vurdering av effekt av profylaktiske HPV-vaksiner. www.kunnskapssenteret.no/index.php?back=2&artikkelid=758 (8.5.2007).
3. Økonomisk evaluering av humant papillomavirus (HPV)-vaksinasjon. www.kunnskapssenteret.no/index.php?back=2&artikkelid=820 (8.5.2007).
4. Garnett GP, Kim JJ, French K et al. Chapter 21: Modelling the impact of HPV vaccines on cervical cancer and screening programmes. Vaccine 2006; 24 (suppl 3): 178–86.
5. Elbasha E, Dasbach EJ, Insinga RP. Model for assessing Human papillomavirus vaccination strategies. Emerg Infect Dis 2007; 13: 28–41.
6. The Future Study Group. Quadrivalent vaccine against Human papillomavirus to prevent high-grade cervical lesions. N Engl J Med 2007; 356: 1915–27.
7. Garland SM, Hernandez-Avila M, Wheeler CM et al. Quadrivalent vaccine against Human papillomavirus to prevent anogenital diseases. N Engl J Med 2007; 356: 1928–43.
8. Sawaya GF, Smith-McCune K. HPV vaccination – more answers, more questions. N Engl J Med 2007; 356: 1991–2.

Hva er livmorhalskreft?

Livmorhalskreft:• Kreft i livmorhalsen utvikler seg via et forstadium som ikke gir noen symptomer, men som kan oppdages ved en celleprøve.
 • Blødninger eller blodig utflod mellom menstruasjoner og blødninger ved samleie eller etter overgangsalderen kan være symptomer på livmorhalskreft.
• Livmorhalskreft rammer først og fremst kvinner over 40 år og er sjelden blant kvinner yngre enn 25 år. I Norge rammes ca. 300 kvinner hvert år. 80-100 dør hvert år.
 • Det kan se ut som om livsstil, deriblant seksualvaner er av betydning for utvikling av livmorhalskreft.
• Humant Papilloma virus (HPV) er en viktig årsak til utvikling av forstadier og livmorhalskreft. Håpet er at en vaksine skal halvere antall tilfeller.

 

Kilde: Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet

Velkommen!

På denne siden vil du etter hvert kunne finne informasjon om HPV-vaksinen. Informasjonen vil forhåpentligvis sette deg i stand til å ta et vel fundert valg når spørsmålet kommer til deg og dine: Ønsker du at ditt barn skal vaksineres?

Stoler du på det som står i informasjonsbrosjyren du har fått? Er det sant at vaksinen er helt trygg? Er det sant at det endelig har kommet en vaksine mot kreft?

Følg med!